Lynesvangen

 Det gode jordsmonnet her dannet grunnlaget for 6-7 store sammenhengende løkker. Det må ha vært en meget pen setergrend. Vann like ved, bekk som sildrer gjennom løkkene, et frodig jordsmonn med frisk fuktighet og beitende dyr. Hele atmosfæren var helt anderledes enn nå. Trekker en slike tanker for langt vil forestillingene lett bli romantiserte. La oss ta en titt inn i hvordan en hverdag her på setera kunne arte seg. I midten av 1800 tallet var rovdyrbestanden på et minimum. Gjeterens funksjon opphørte dermed og han ble i stedet hjelpegutt på setera. Budeia fikk dermed noe mindre arbeidspress. Dagen begynte grytidlig (0430) med en kaffekopp og ei kakuskive før melkinga tok til. Kuene tuslet så ut i skogen på beite og en fulgte nøye med på hvor de gikk. Det var frokosttid før fjøsstellet. Produksjon av melkeprodukter, matlaging og oppvarming forbrukte mye ved. Veden ble hogd dagelig og vann måtte hentes. Separere og kjerne melk var oppgave for budeie og seterjente/gjetergutt sammen. Etter at alt dette var gjort unna, var det tid til en pust i bakken.

Gjetergutten slengta gjerne fiskestanga over aksla og plystret mens han gikk nedover til åa. Men han var snart tilbake i ærend, nå med rengjøring av spann. Budeia hvilte gjerne etter middagen. Ved 6 tiden var det å lete og lokke på kuene, som en skulle melkes. Arbeidsdagen tok ofte ikke slutt før ved 9-10 tiden om kvelden. I helgene fikk en ofte besøk fra bygda. En hadde helgerengjøring. Forsyninger fra gården ble fraktet opp og melkeprodukter tilbake. Frakten foregikk ofte med kløv på hesten. Seterbudeia skulle ha omsorg for buskapen og foredlingen av melka. Videre skulle hun sørge for matstellet og holde størhuset rent og trivelig. Budeia var i det hele høyt aktet. Hun hadde ansvaret for størstedelen av bondens kapital i sommerhalvåret. På Lynesvangen fikk Søstun og Norstun Lynes, Sø-Brøstad og Ljødal bevilling til seterdrift i 1738. Nordstun Nordgarn Habberstad tok over seterdrifta etter kjøp av Sø-Brøstad i 1884. Seterdriften opphørte i sin helhet 1898 da setervangene ble solgt til Bache-Wiig. Sørover følger den merkete stien gardsvegen til Lønntjennet. Videre nordover til Flisvangen, Lønntjennet, Lønntjennbråtan og Brøstadgruva følger den merkete stien ingen bestemt av de gamle veiene.