Habberstadvangen

 De eldste seterene ligger som Habberstadvangen nær grensen mellom hjemskog og allmenning. Disse seterene tilhørte de gårdene som hadde del i hjemskogsameie. Sameiet omfattet et stort område mellom Fosstjennet i syd til Habberstadvangen i nord. Gårdene Habberstad, Sander, Hol og Hemli hadde rettighetene. Skogen ble delt i 1851. Seterene på Habberstadvangen kan føres tilbake til gården Habberstad. En gård som ruvet i eldre tid og som sagnet til og med gjør til kongsgard. I dag er gården sterkt oppdelt. Sagnet sier videre at kong Habber bodde på gården. Etter ca en times gange fra bygda var en oppe på setera. Det måtte være et yrende liv med så mange setere samlet på et sted. Mange mennesker fartet forbi til seterene lenger inn: Måvangen Holsvangen, Rønsenvangen og Røysivangen. Den merkete stien videre østover følger stort sett denne setervegen. På setervangene finner vi to forskjellige løkker - beiteløkker og slåttelakker. Beiteløkkene skulle ta seg av syke dyr, kalver og hest hvis det var det på setera. En løe sto i tilknytning til slåtteløkkene. Ellers har vi et størhus og et fjøs. Avstanden mellom størhus og fjøset er gjennomgående som her 20-30m. Dette på grunn av lukt og insektplager. Men som alle andre steder i Eidsvoll fikk vi et forfall i seterdriften fra 1850tallet og utover. Noen av seterene på Habberstadvangen ble solgt til småbruk. De siste som oppga seterdriften var Nestun (1905), Sameielykja (1924) og Snikkervollen (1929) Disse har fremdeles seterløkkene i behold.