Gruevangen

 
Senere seteret også Midtgarn Grue og Staueren her. Hvert bruk hadde sitt eget storhus. Disse fem gardene seteret sammen i nærmere 200 år. Op-i-arstun seteret med høstbærer og ungdyr like til 1925. Ner-i-arstun tok opp igjen seterdrifta med smør og pultostproduksjon i nyere tid. Når en i dag ser seg rundt på de tidligere setervollene, undres en på hvorfor seterdriftens dager er talte. Seterdriften er opprinnelig meget gammel og kan fares tilbake til lenge før Svartedauen (1350). Men det er tiden etter Svartedauen vi har kunnskap om. Etter en lang og mørk tid, var samfunnet tilbake i full blomst på 1600 tallet. Seterdriften var på topp i årene 1800-1850, mens i 1920 var praktisk talt alle seterene i allmenningen nedlagt. I 1850 årene ble jordbrukets driftsmetoder og økonomiske målsettinger satt under debatt. Rasjonalitetstanker var strømninger som våknet i samfunnet. Da jernbanen kom (1856) ga den økende konkurransen lavere kornpriser. Samtidig var etterspørselen etter melk i tettstedene stadig økende. Det var mye bedre økonomi i å drive med februk. Meieribolaget opprettet en lokal avdeling i Eidsvoll (1872) med krav om ferske leveranser av melk. En måtte dermed ha dyrene i nærområdene hele året. Seteras skrinne beiteområder ble erstattet med kulturbeite nede i bygda og det urasjonelle driftssystemet ble avløst av meierier. I tillegg økte prisene på arbeidskraft stadig. Seterdriftens 300 år lange epoke etter Svartedauen var på hell. I dag har skogproduksjon blitt satt i høysete og mange steder har grana allerede hatt omløp på setervangene. Seterferden var rundt 10 juli. Hver uke hadde en kontakt med gården nede i bygda. Seterkosten fraktet spekemat og bakverk opp og melkeprodukter ned igjen. En budeie og ei seterjente sto for stellet. Det daglige livet på setera kunne være hektisk. Seterbeitet var oftest slutt rundt 10. september. Den merkede stien videre nordover følger vognvegen til Storbråten. Dette var en god og mye brukt veg. En antar at dampsaga som sto ved Utsjøen ble fraktet inn her. Planker og bord fra Utsjøsaga ble fraktet ned til bygda på plankevegen. Den merkede stien vestover følger stort sett denne ned til Grandalen.